Få spill kan sette så mange føleser i sving som Ludo. Skadefryden over at mostandere blir slått inn,
og sinnet som får utløp når man blir slått inn selv.
Ludohistorie
Ludo er latin og betyr jeg spiller, og spillet oppsto i England i 1896. Det er ikke et originalt spill siden det er en videreutvikling av det gamle indisk spillet Pachisi. Pachisi ble også spilt i England og i 1975 ble det også produsert i England av John Jaques & Son. Drøye 100 år senere ble Ludospillet lansert som en form for Pachisi som også passet for barn. Ludospillet er nemlig enklere enn Pachisi. De viktigste forskjellene er at man flyttet brikkene med klokka på Ludo og at spilleretningen ble angitt med piler og gjort mer tydelig. Pachisibrettet skiller seg også fra ludobrettet ved at det ofte er formet som et kryss og ikke som det firkantede ludobrettet. Forsegjorte varianter av pachisibrett er også sydd i stoff og har heklede mønstre.
Ludobrett
Skal man være i ludoeliten trengs det også et forseggjort ludobrett. Et fillent ludobrett som har blitt brukt i 30+ år på hytta har en nostalgisk verdi på linje med klassiske spilleautomater som Jackpot 6000. Men, det er nok ikke nok til å hevde en plass i ludoeliten. Da trengs det et ludobrett laget i edeltre. Proffe ludospillere kan også ha sine egne ludobrikker. Disse kan være skikkelige lykkebringere.
Ludo på elitenivå
Det er nok mange som har hevdet at de er ludospillere på elitenivå, men de færreste er det. Tidligere har det vært arrangert NM i ludo to ganger. Første NM i ludo ble arrangert i 2008 og det andre ludo NM ble arrangert i 2009. Begge ludokonkurransene fant sted på Kvernhuset 1913 på Kvernaland i Rogaland. Det får i hvertfall oss til å mistenke at Norges virkelige ludoelite ikke var godt representert ved NM i ludo.
Ludoregler
Måten å nyte ludospill på varierer, for det er mange som spiller med utvalgte regler. Det betyr at man bare følger noen få regler. På den måten kan man få et ludospill som gir grunn til flere konflikter rundt spillbordet, eller gjør det mer til et spill hvor hyggen står i sentrum. Her er de vanlige reglene som man ofte velger å utelate enkelte av:
- Hver spiller starter med 4 brikker, i hver sin bås (blå, gul, rød og grønn)
- Målet med spillet er å være den første til å få alle brikkene sine i målet (med samme farge som brikkene og båsen)
- Brikkene flyttes frå båsen til målet ved at de først settes i spill og plasseres på spillerens frifelt, deretter flyttes de ved hjelp av terningskast med klokken på de hvite feltene rundt spillebrettet. Når en brikke er flyttet gjennom hele banen og står under den fargede midtrekken som leder opp til ens eget mål i midten, flyttes brikken oppover de fargede feltene mot mål
- Den som har de røde brikkene begynner
- Når og bare når en spiller kaster 6, så kan en brikke flyttes ut av båsen og settes i spill.
Når en spiller kaster N (1 – 6) på terningen,og har brikker i spill, så kan han flytte en brikke som allerede er i spill N felt forover - Når en spiller ikke har noen brikker i spill, har han opp til tre forsøk på å kaste 6 og dermed få en brikke i spill. Dette gjelder både dersom spilleren har alle fire brikker i startfeltet og når en eller flere er i mål
- Når en spiller kaster 6 og har gjort sitt trekk, så får han et nytt kast og kan gjøre et trekk til.
Feltet utenfor startbåsen er frifelt for brikker av samme farge. Stripen inn mot mål er også frie, da ingen andre brikker kan bevege seg på de feltene - Dersom en spillers brikke lander på et felt der en motspillers brikke står fra før, blir motspillerens brikke slått inn, tilbake til båsen. Dette gjelder ikke hvis motspillerens brikke står på sitt frifelt, eller hvis brikken flyttes videre i samme omgang etter at det har vært kastet 6. En kan likevel flytte videre fra eget frifelt i samme omgang dersom en motspillers brikke slås inn der
- Dersom en spillers brikke lander på et felt der en egen brikke står fra før, danner disse brikkene en sperre for motspilleres brikker slik at de ikke kan passere. To brikker på samme felt kan heller ikke slås inn. Det samme gjelder ved tre eller fire brikker på samme felt. Brikkene må flyttes videre enkeltvis.
- Eksakt kast kreves for å få en brikke i mål
- Vinneren er den første spilleren som får alle sine brikker i mål
Spesialregler for Ludo
- Tvungent trekk: Dersom det finnes et lovlig trekk, må man utføre det. Denne regelen er standard, men sjeldent uttalt. Den kan ha likevel store konsekvenser hvis man tar i bruk andre regler under. Den motsatte regelen, frivillig trekk, gjør at man etter at terningen er kastet kan velge å gjøre noe eller ikke. Hvis man velger å ikke gjøre noe, bortfaller også ekstrakast for terningkast 6. Frivillig trekk brukes sjelden fordi mange «uheldige konsekvenser» faller bort, og det er mindre morsomt (for motspillerene)
- Snuplass-mål: Målet fungerer som en snuplass så man går bakover igjen til trekket er brukt opp
- Tre kast så lenge man ikke har noen lovlige trekk. Dette er en utvidelse av oppstart-regelen, og gjelder uansett hvis man «står fast». Dette kan ha uheldige konsekvenser dersom man spiller med tvungent trekk
Røros regler for Ludo
- Tolking av terningen: Når terningen har landet, kan spilleren fritt velge å snu terningen opp-ned og bruke dette tallet i stedet. Hvis man snur en 1-er til en 6-er, får man også ekstrakast
- Ekstrakast ved å slå ut en motspillers brikke
- Ekstrakast akkumuleres. Dersom man slår ut en brikke etter å ha slått en 6-er, har man 2 ekstrakast. Hvis man får ytterligere ekstrakast eller slår inn flere motspillere blir det enda flere kast
- Trippel-tårn kan passeres og slås inn. Det vil si, kun tårn med 2 og 4 brikker sperrer. Det gir ikke 3 ekstrakast å slå ut et trippel-tårn
- Man kan gå med tårn. Hvis man også bruker regelen om at trippel-tårn kan slås inn og passeres, kan man velge at kun trippel-tårn kan flyttes